lørdag 19. april 2014

Tøff i trynet: -en liten knaus

Dette "hellige" fjellet så for meg ut som en liten knaus.
-Det er veldig hardt å gå opp dit, forklarte mine masaivenner mens de pekte opp på fjellet som betyr så mye for dem. 
Alene nordmann som jeg er og med en inder som aldri har beveget seg lenger enn til postkassa så dro jeg til og sa at å gå opp på den toppen der var gjort på noen minutter for en 51 åring som meg. 
-Nei, nei det går ikke, forklarte afrikanerne meg.
Jeg bråtømte ryggsekken for PC, myggolje og våtservietter, la en flaske vann nedi og tok med meg solkremen. Deretter kommanderte jeg Nelson til å gi meg sinne joggesko slik at jeg kunne få komme igang med mitt oppdrag. Dermed bar det av gårde sammen med en sort broder som jeg heretter bare kaller sherpaen.
Det eneste problemet jeg så for meg var høyden, vi er ganske høyt over havet og da kan man bli mer sliten.

De første meterne gikk greit, men det ble raskt brattere dessuten så var det tett med tornebusker eller rettere sagt tornetrær. I tillegg så var det utrolig mye rart i det tette gresset. Joggeskoene til Nelson som jeg lånte ble fulle av alle mulige stikkplanter som gnagde seg gjennom åpningene i Adidas joggeskoene og inn i mine føtter. Sherpaen gikk foran med lette skritt, han løper opp denne toppen flere ganger om dagen. Dessuten har han bønnemøte på toppen hele natten igjennom svært så regelmessig om jeg forstår ham rett. Han kan dessverre ikke noe engelsk.
-Pole, pole sier jeg og det gjentar han også tilbake. Dette betyr sakte og forsiktig og det har kroppen min behov for i denne varmen og høyden. Sherpaen bærer fjellreven sekken min, men hopper likevel elegant oppover, mens jeg puster og peser som en hvalross på Mount Everest. Jeg prøver å sette meg ned å hvile, men pulsen går liksom ikke ned og når jeg beveger meg oppover så stopper det helt opp. Jeg er mao helt på grensen av hva jeg klarer, men nå er det heldigvis ikke så mange meterne igjen.
Jeg bælmer ned en liter vann og peser videre. Etter en knapp time er vi på toppen og har en fantastisk utsikt. Møtet er vel igang der nede nå, tenker jeg mens jeg lurer fælt på om jeg klarer å spille gitar og synge etter dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.