torsdag 10. april 2014

Dansende jenter og jubel på landsbygda

I landsbyen utenfor Kumbakonam var det i kveld andre møtet på dette jordet hvor plattform, lys og høyttalere er plassert. Dette var også siste møtet i vår kampanje her i Sør-India. I kveld ble det et sterkt gjennombrudd. Det kom lastebiler og busser overfylte med folk som fylte store deler av det enorme utendørsområdet. Dansende jenter og bønn for flere hundre

I landsbyen utenfor Kumbakonam var det i kveld andre møtet på dette jordet hvor plattform, lys og høytalere er plassert. Dette var også siste møtet i vår kampanje her i Sør-India. I kveld ble det et sterkt gjennombrudd. Det kom lastebiler og busser overfylte med folk som fyllte store deler av det enorme utenromsområdet. Vi tror det var over 500 på møtet. Mange unger satt helt foran ved plattformen. Vi og ikke minst jeg har fått veldig god kontakt med ungene er nede. Det skal ikke så mye til før man blir helt her nede. Med et par bamser i sekken og litt humor og vitser så flokker de seg rundt oss. Humor og alvor går litt omhverandre her nede. Vi opplever så utrolig mye.

Ei lita danseglad jente som heter Emima og tre andre venniner ble med og danset på plattformen sammen med oss idag. Dette var virkelig morro. Og ungene synger og har det morro sammen med oss når vi drar igang noen enkle engelske kor, men vi må også prøve oss på Tamil selv om det fort blir litt feil.

Det var en voldsom forventing i folket idag, det at vi har en kampanje på et øde sted som dette er en meget stor ting for menigheten og for de andre småmenighetene som kommer langveisfra for å delta. Veldig mange hinduer kom også på møtet i kveld. På slutten av møtet var det over hundre som ba frelsesbønn, men noen av disse var sikkert kristne fra før. Uansett det var helt ekstremt i ettermøtet da så mange kom fram og ønsket forbønn.

Det var en enorm respons på prekenen til Thor Ivar. Han ga mer en alt i kveld og talte levende om hvordan kjempen Golitat ble beseiret med stenen i slyngen til David. Forsamlingen levde seg inn i historien og det ble klart for alle at kjempen skulle beseires her i kveld. Høytalerne må skrues av kl 21 så det ble litt knapp tid for forkynnelsen, men det braket virkelig løs. Jeg har som de fleste vet vært med på mye opp igjennom årene, men maken til dette har jeg vel ikke vært med på. Inderne er helt ville etter å oppleve Gud og de er ikke flaue eller tilbakeholdne. De kommer fram bøyer kne rett på bakken. Små å store ønsker forbønn.

- Mange ble helbredet i kveld, flere be åndsdøpt, flere åndsmakter ble drevet ut, forteller Thor Ivar meg etter møtet. Detaljene fra dette tror jeg jeg lar være, men vi opplever mye her nede. Det er litt sånn Bonnke light over disse møtene syns jeg.

I morra skal vi fly til Chennai, i morra er det ikke noe møte. Jeg tenkte jeg skulle vært i en butikk, men denne gang har det ikke vært 5 min til noe slikt. Vi tidlig avgårde i morgen og må rekke flyet og morgendagen blir nok også veldig hektisk. Heldigvis er vi i veldig god form begge to, men Thor Ivar sover en del flere timer enn meg. I skrivende stund er han alt i drømmeland, mens jeg sitter her og taster på PC'n i de sene nattetimer for å få oppdatert bloggen og redigert noen bilder.

Det har vært mange rapporter fra møter, men det kunne vært enda fler. Men nå blir det snart besøk på barnehjemmet i Tiruvallore, dessuten skal vi få besøkt Devakumar og få sett babyen til Bertha. Det er litt logistikk for å få til alt den kommende helgen. Ungene på barnehjemmet har fått vannkopper, det er ikke aircondition der ute, men vi satser på å få til overnattingen der.  Mange unger satt helt foran ved plattformen. Vi og ikke minst jeg har fått veldig god kontakt med ungene er nede. Det skal ikke så mye til før man blir helt her nede. Med et par bamser i sekken og litt humor og vitser så flokker de seg rundt oss. Humor og alvor går litt om hverandre her nede. Vi opplever så utrolig mye.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.