Safari uten kamera

Glemte selvfølgelig kameraet idag hvor vi var på safari utenfor safariparken. Men med "tikroners kameraet" til min indiske reisefelle fikk jeg fram noen ok bilder likevel.

Sjiraff i solnedgang

På vei hjemover, i den grad man kan kalle denne øde masailandsbyen som hjemme, så står plutselig flere sjiraffer i veikanten. Vi ruller ned vinduet og får tatt noen flotte bilder før solen går ned og sjiraffene løper sin vei.

English: On our way home (if Loitokitok can be called our home) we suddenly saw some giraffes along the road behind some trees. We stop and got some nice photos before the sun sets down and the giraffes run away.

Innvielse med sverd

Det gamle lokalet til Bethel menigheten i Masimba var helt ødelagt og deformert pga angrep fra maur. Det nye lokalet som er sponset av Bless er i murstein. Det mangler fortsatt noe på at bygget skal bli helt ferdig, men innvielsen var uansett satt til idag.

-Vi brukte tre dager i bønn og faste opp på "Guds fjell" og ba om at vi måtte få midler til å få bygget dette lokalet. Vi hadde et håp i en venn som vi håpet kunne hjelpe, men dette håpet brast og det så umulig ut. Men vår bønn ble hørt, gjennom broder Sam (Samson) så ble dette sponset fra misjonen til vår venn her, forklarer en av lederne på stedet. Jeg får æren av å "klippe snora" og formelt erklære menighetbygget som åpnet.

-Jeg er stolt, forklarer jeg høylytt til menneskemengden utenfor lokalet.

-Jeg er stolt fordi jeg idag har klatret opp "Guds fjell" , fortsetter jeg til stor latter i folkemengden. Men jeg er også stolt over dette Guds hus som her er reist.

Det har kommet tilreisende fra mange steder for å være med på denne innvielsen. Jeg blir overrakt en stor kniv, nesten som et sverd eller en sabel. Jeg går til med full kraft til applaus og halleluja rop før vi marsjerer inn i kirken.

Det suser og skraper i høyttaleranlegget, men her er man ikke nøye på det. Sangen og dansen til masaidamene er en mektig opplevelse. Man er virkelig langt hjemmefra nå. Pastor Nelson ser ut som han har falt ned fra månen. Han er vant til mye forskjellig kultur, men dette er helt annerledes enn noe han har opplevd tidligere. Men min indiske venn er fleksibel og tilpasningsdyktig. Etter at jeg har sunget noen sanger så går han til og forkynner Guds ord til stor begeistring i Masimba.

Etter talen til Nelson er over så takker møteleder, pastor, hjelpepastor, over pastor, biskopen, overbiskopen og en rekke andre for dette menighetsbygget. Det er mange pastorer som har tatt turen hit for å være med på denne innvielsen. Dette er en stor dag og de betrakter dette som et bønnesvar og et under. Hvem ville tenke at det kunne komme utenlandsk støtte til et slikt bygg så langt ute i bushen. Derfor er de over seg av begeistring for dette mirakelet.

Tøff i trynet: -en liten knaus

Dette "hellige" fjellet så for meg ut som en liten knaus.

-Det er veldig hardt å gå opp dit, forklarte mine masaivenner mens de pekte opp på fjellet som betyr så mye for dem. 

Alene nordmann som jeg er og med en inder som aldri har beveget seg lenger enn til postkassa så dro jeg til og sa at å gå opp på den toppen der var gjort på noen minutter for en 51 åring som meg. 

-Nei, nei det går ikke, forklarte afrikanerne meg.

Jeg bråtømte ryggsekken for PC, myggolje og våtservietter, la en flaske vann nedi og tok med meg solkremen. Deretter kommanderte jeg Nelson til å gi meg sinne joggesko slik at jeg kunne få komme igang med mitt oppdrag. Dermed bar det av gårde sammen med en sort broder som jeg heretter bare kaller sherpaen.

Det eneste problemet jeg så for meg var høyden, vi er ganske høyt over havet og da kan man bli mer sliten.

De første meterne gikk greit, men det ble raskt brattere dessuten så var det tett med tornebusker eller rettere sagt tornetrær. I tillegg så var det utrolig mye rart i det tette gresset. Joggeskoene til Nelson som jeg lånte ble fulle av alle mulige stikkplanter som gnagde seg gjennom åpningene i Adidas joggeskoene og inn i mine føtter. Sherpaen gikk foran med lette skritt, han løper opp denne toppen flere ganger om dagen. Dessuten har han bønnemøte på toppen hele natten igjennom svært så regelmessig om jeg forstår ham rett. Han kan dessverre ikke noe engelsk.

-Pole, pole sier jeg og det gjentar han også tilbake. Dette betyr sakte og forsiktig og det har kroppen min behov for i denne varmen og høyden. Sherpaen bærer fjellreven sekken min, men hopper likevel elegant oppover, mens jeg puster og peser som en hvalross på Mount Everest. Jeg prøver å sette meg ned å hvile, men pulsen går liksom ikke ned og når jeg beveger meg oppover så stopper det helt opp. Jeg er mao helt på grensen av hva jeg klarer, men nå er det heldigvis ikke så mange meterne igjen.

Jeg bælmer ned en liter vann og peser videre. Etter en knapp time er vi på toppen og har en fantastisk utsikt. Møtet er vel igang der nede nå, tenker jeg mens jeg lurer fælt på om jeg klarer å spille gitar og synge etter dette.

Guds fjell i Masimba

For mange år siden fant de noen steiner ved dette fjellet. Det tydet på at det hadde vært en bosetning der, men denne historien er glemt og ikke videreført. Dermed gikk ryktet om at det var "Gud" som hadde bygget og laget dette fjellet. 

-Vi er vokst opp med dette navnet "Guds fjell", forteller Richard og peker opp på fjellet. Dette stedet er et bønnested for oss. Kristne drar opp dit for å be hele natten. Nærmeste landsby heter Masimba noe som betyr løver. Når engelskmennene her bygget jernbanen mellom Mombasa og Nairobi så ble mange menn drept og spist av løver. Derav navnet.

-Jeg var i ferd med å bli en Muran (masaikriger), men så ble jeg frelst og kom inn på en annen vei, fortsetter Richard som lurer fælt på hvorfor jeg kaller ham løvehjerte.

Jeg har kunnskap, men ikke autoritet

- I dag tidlig var blodsukkeret 26.1 mmol forteller naboen til Samson. Han er en av pastorene på bibelskolen og er ikke gamle gutten egentlig. De sier han er midt i 40-årene men han ser vesentlig eldre ut. Han er svært tynn og uttørket. Jeg tar fram blodsukker apparatet mitt og prøver å måle blodsukkeret hans, men instrumentet viser bare "HIGH" hvilket betyr at blodsukkeret er over 30. Dette er ikke bra. Jeg sjekker om han har følelse i føtter og fingre og heldigvis har han det. Han trenger briller for å lese, men det virker ikke som om han har hatt noen blødninger på netthinnen. Heldigvis, tenker jeg, kanskje er det fortsatt håp om at han kan få leve noen år til uten å bli blind og skadet om han kommer inn under behandling.

Jeg tar fram en insulinpenn og gir ham noen enheter hurtigvirkende insulin. Jeg ber ham komme tilbake etter 2.5 timer. Han kommer senere på kvelden til riktig tidspunkt, men blodsukkerapparatet mitt viser bare "HIGH". Han er i trøbbel.

Jeg gir ham noen enheter til i tillegg til noen enheter langsomtvirkende.

Morgenen etter kommer han fastende tilbake. Han føler seg bedre og blodsukkeret blir av meg målt til 7.2 mmol. Mao jeg har truffet perfekt med doseringen. Ikke dårlig.

Jeg er ikke lege, jeg har kunnskap, men ikke autoritet. Han må gå til en lege som må ta ansvaret for behandlingen. Jeg har gitt ham insulin og ønsker å bringe disse resultater til en lokal lege som forhåpentligvis klarer å forstå hvordan diabetes fungerer. Vet man ikke hva man gjør kan man lett dø av en overdose insulin. Han forteller at blodsukkeret ble 0 mmol etter en kraftig dose insulin som noen ga ham for en tid siden. Men uansett, jeg er ikke rede til å starte noen behandling, dette må helsevesenet gjøre selv om de har manglende kunnskap. Jeg har bare gjort en rask start for å hjelpe ham.  Men jeg skal bli med ham til legen og ta en prat med dem. Deretter kan han få med seg noe insulin som jeg har til overs, men jeg gir ham ikke noe før vi har vært hos en lege som kan godkjenne dette.
Hadde jeg bare hatt den minste formelle utdannelse innenfor helse så tror jeg ville starte en diabetesklinikk i Loitokitok. Det er et stort behov for dette i Afrika.

English: This brother had blood glucose above 30 mmol. Should have been 4-6 mmol. His feet and eyes seems to be ok. He need insulin and I needed to help him. I gave him three injections and this morning BG was 7.2 mmol. I will not give him insulin before visiting a doctor. I got the knowledge, but not the authority to start a threatment for him.

Rainsdrops keep falling

Do you beat your wife?

Min indiske reisefelle er virkelig i slaget for tiden. Han taler rett inn i den afrikanske kulturen som han slett ikke kjenner. Det er fornøyelig å høre på dette. Han har gitt pastorene her en prioriteringsliste. 

1) Gud

2) Kona

3) Barna

4) Menigheten

Dette budskapet går rett inn i masaikulturen og denne forkynnelsen setter de pris på.

Broderen er frimodig:

- Kan jeg få spørre om en ting? Slår noen av dere kona deres?

Det blir en blanding av latter, forskrekkelse og risting på hodet. Masaiene har en kultur som ikke verdsetter kvinner, men dette ønsker pastorene og menigheten å endre på. Nelson berører et viktig tema og han taler frimodig om fristelser, umoral og kjærlighet i ekteskapet. 

English: 
-Do any of you beat your wife? is Pastor Nelsons question to the Masai pastors in the seminar. Put family before your church and ministry.

The reaction among the masai pastors is fantastic, they shake their head, they laugh and clap. 

-Do you tell your wife you love her?

I'm sitting listening to this strange preaching this morning. My indian brother is very bold this morning. Form another culture he speaks powerful into a totally different culture. This is just great. Preach brother, preach !!!

Foreldreløs, gravid og HIV-smittet

- I går åpnet hun seg for meg og fortalte meg sin historie, forteller Betty.

En ung jente tidlig i tenårene har kommet til Samson og Betty for å få hjelp. Hun har mistet begge foreldre og broren sin som alle er døde av AIDS. Etter dette har hun opplevd traumatiske ting. Hun har blitt voldtatt og misbrukt, de påstår hun har en baby som bor hos bestemora. Hun fødte visstnok barnet bare 11 år gammel. Dette er jo medisinsk mulig, men dette er sjeldent. Det ser dessverre ut at dette er fakta. Jeg ser jo at hun ser veldig ung ut, utrolig at hun nå er en mor. Dessverre viste det seg at hun nå har HIV, men hun får gratis medisin for dette. 

-Vi prøver å gi henne håp, hun var redd for å fortelle sin historie, forklarer Betty. 
Vi ser jenta smiler og ler, men historien er tragisk. Jeg bringer ingen navn her, ikke noe bilde heller. Jeg vil også ligge lavt, jeg ønsker å la henne få fred og ikke snakke med henne om dette. Hun trenger støtte og hjelp, det får hun her. Samson og Betty har et stort hjerte og et åpent hjem.

Pastor Nelson and Giraffes

We are not in any Safari park, we are just driving, walking and living among the wild animals. This picture is in the bush along the main road to Loitokitok. We got relatively close to the giraffes, but these high animals are very shy.

I'm sure I will be back with better pictures of Giraffes later, it is many of them here.

Hjemme hos Joshua

Vår tolk Joshua er bror til Samson og han bor med sin familie like ved menigheten i sentrum av Loitokitok. Etter undervisningen på bibelskolen var vi hjemme hos ham og det ble en interessant samtale mellom Pastor Nelson som aldri har vært i Afrika før og den godt utdannede Joshua som hadde mange spørsmål om indisk kultur og religion.

Begge disse land sliter jo med kultur og tradisjon som vi i vesten vil karakerisere som uønsket. Her i blant masaiene er omskjærelse av jenter svært utbredt. Dette er smertefullt, helsefarlig og skadelig for en ung jente å gjennomgå. I går under kveldsmaten så var det arrestasjon av en eldre masai som nettopp hadde omskåret en ung jente som blødde ihjel. At slike blir tatt og straffeforfulgt hører nok med til unntaket. En av de viktigste ting menigheten jobber med her er å hjelpe unge jenter som er i ferd med å bli bli giftet bort til eldre menn eller å bli omskåret. Tumaini i Fredrikstad har bl.a. bidratt til dette arbeidet. 

English: It was a very interesting conversation between my indian friend Nelson and Joshua, Samsons brother in his house today. Both had many questions about the culture in these countries.

Many very young girls are married away to elder men in the masai tribe. These men has very often several wifes. FGM as they call it in english is a common practise here. On the news we saw an elderly masai man arrested for using his knife on a young girl. This girl was bleeding heavily and she died. The man was then taken by the police. It is however very seldom that such men are caught. I didn't get the full story since it was only in kiswahili on TV. 
The church here has several projects helping girls like this and several stay at Samsons place away from poor families who want to marry them away to earn money.

Multimedia i Loitokitok

Har de bedt om undervisning om kirkesamfunn så får de ta imot kirkehistorie først, tenkte jeg i det jeg dro igang med Marcion, Arius og Montanus og forklarte om gnostisime og diverse andre rariteter i de første århundrer. Utrolig nok hang de godt med og i spørsmålsrundet etter undervisningen så kom det mange fornuftige spørsmål. Mest morsomt var det da en spurte om noe jeg ikke visste hvorpå jeg svarte: "I don't know" til stor latter i salen. Det er nemlig slik at Samson har forklart dem at vi ikke altvitende og man aldri må være redd for å si at det er noe man ikke vet.

Nå er grunnlaget lagt for å  komme inn på reformasjonen og nyere tid. I morgen bærer det av gårde med Luther, Zwingli og Wycliff så da blir det mer fart i sakene.

Heldigvis har jeg med Nelson som underviser om mer praktisk kristendom og ledelse av menigheter. Disse elevene imponerer faktisk og de er veldig begeistret for undervisningen. Ja, at de liker temaene til Nelson vet jeg jo, men at de sitter som tente lys og hører på kirkehistorie, ja det er ganske imponerende. Heldigvis kom Whitboard'et på en lastebil ved lunsjtid. Dermed ble det litt mer moderne. :-)

English: These pastors has asked for teaching of differences between doctrines of denominations. But to give them that I'm giving them church history first. Its impressing that they are able to follow and very impressing that they ask good questions. When I answered: "I don't know" on one question they all laughed. You see, they think we know everything, but Samson has told them not to be ashamed of not knowing. Thats how we learn. The whiteboard came at lunch time and that was good. Pastor Nelson is teaching more practical subjects so we are a good team here. 

Gamle tavler og tale til hjertene

Idag kl 09 var vi igang med undervisningen for masai pastorene. Pastor Nelson fra India var først ut og engasjerte forsamlingen med sin undervisning om pastortjenesten og hvordan takle medgang og motgang. Jeg hadde også en session men det var av det litt mer teoretiske slaget. Etter hvert fikk de også båret inn den gamle krittavla og da var jeg litt mer på hjemmebane med kart og tegninger. Mens Pastor Nelson taler til hjertene og ikke til hjernen om tjenesten for Gud så er nok det motsatte tilfelle for meg, Jeg konsentrerer meg om undervisning av grunnleggende fakta fra Bibelen. En fin miks syns nå jeg.

English: We started the teaching this morning and pastor Nelson had the first lesson for these masai pastors. Pastor teached sincerly about  the pastor and the service he is called for. They also got a blackboard for me so I could start my bible lessons from the Old Testament. Things are going well so far and the feecback from pastors has been very good. We have however just started these lessons. This is the first time the kenyan people in this district see an indian pastor. This is a new experience for them.

This morning when I rose Yeah...